Hverken tysk politikk eller journalistikk er helt som norsk. Fire uker i Berlin med tysk media gir et annet inntrykk

Ta politikken, for eksempel. Tyske partier virker klart mindre markedsliberalistiske enn norske. Hvordan skal man ellers forklare at Høyres søsterparti, og Tysklands største regjeringsparti, CDU går klart imot skatteletter? De vil heller bruke pengene på å styrke offentlig sektor. Samtidig er det den bayerske avdelingen av partiet, CSU, som går ut og krever skatt på finanstransaksjoner. I et stort intervju med tidsskriftet Der Spiegel gjør lederen det klart at han mener markedsliberalismen har spilt falitt, og man må få tilbake den sosiale markedsøkonomien som Tyskland tidligere har vært kjent for. Et budskap langt unna det Erna Solberg eller Siv Jensen kunne finne på å komme på med, ja til og med vår rødgrønne regjering har gått stille i gangene med hva slags reguleringer de faktisk ønsker seg. Markedsliberalisme som fenomen virker langt mer diskreditert i Tyskland enn i Norge.

Tysk media er heller ikke som norsk media. De virker mye mer opptatt av å dekke sak i sin politiske dekning. Eller kanskje rettere sagt, det virker som de har en helt annen forståelse av hva en politisk nyhetssak er enn hva norske medier har.

Forrige helg hadde SPD, sosialdemokratene, landsstyremøte. Den store Berlin-avisa Der Tagesspiegel velger å dekke møtet ved å refere til noen av uttalelsene som ble vedtatt, og hente fram de viktigste sitatene derfra. De gjør det samme med møtet i CSU som var samme helga.

Sånn fungerer ikke norsk presse. Norske journalister ville stort sett fnyst av ideen om at oppgaven deres var å formidle noe politiske partier vedtok. Enten fordi det ikke er ”nyheter”, eller fordi det ikke er en åpenbar konflikt man kan dekke. Norsk media er konfliktorientert, og ganske så personorientert.

Jeg syns dette er synd. Jeg tror vi hadde fått en bedre politisk debatt hvis media hadde vært mer opptatt av å formidle politikkens innhold, enn spillet rundt den. Og jeg tror det har mye med hvordan den journalistiske kulturen er i Norge. 

Endringene i regjeringa i høst tjener som en god illustrasjon. Dagsavisen hadde som eneste avis alle regjeringas medlemmer på riktig plass morgenen før den nye regjeringa skulle presenteres. For det fikk de allmenn ros fra alle kollegene; Dagsavisen vant NM i politisk journalistikk.

Selvfølgelig er det interessant, men er dette virkelig NM i politisk journalistikk? Burde ikke sakene regjeringsmedlemmene skal drive med være langt viktigere enn navnene deres? En skulle tro at det lå en del ære i være den fremste folkeopplyseren, de som i størst grad klarer å fortelle folk hva som virkelig skjer i samfunnet.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Andreas Halses blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.